Astrid har hele livet båret på en mørk hemmelighet: Hun ble dømt for landssvik for sin gjerning som sykepleier for Tysk Røde Kors under 2. verdenskrig. Oppgjørets time er kommet. Hvorfor har hun ikke sagt noe?
I 2015 var det 70 år siden krigens slutt. 1. januar samme år ble landssvikarkivet åpnet for offentlig innsyn, og familier ble dermed tvunget til å se sine medlemmer i nytt lys. I høst har frontsøstrene har fått ny aktualitet med boken «Himmlers valkyrjer» av Eirik Gripp Bay. Boken feller en tydelig dom over deres gjerninger. "Sviker - historien om en frontsøster" er ikke en domsavsigelse, men en meditasjon over et menneskes liv.
I en tid hvor de politiske strømningene polariseres, og debatten og dialogen ofte uteblir, er det viktig at kunsten kan gi rom for å erkjenne at vanlige mennesker kan ha svært ulike politiske overbevisninger. På grunn av vår informasjonshverdag som i økende grad er styrt ut i fra våre preferanser, får vi ikke et riktig bilde av hvor utbredte de ulike politiske ståstedene er. Med prosjektet ”Sviker – historien om en frontsøster” går vi inn i gråsonene i politikken under 2. verdenskrig, hvor informasjonen også i stor grad ble styrt. Versjonen av sannheten som har eksistert var preget av etterkrigsårenes ”blodtåke”, som gikk på at kvinnene var landsforrædere. Til tross for at Røde Kors kom med en offisiell beklagelse til frontsøstrene i 2015, og med det igjen satte fokus på temaet, uteble debatten om deres politiske overbevisning. Om hvor sterk denne drivkraften var, og hva den skyldtes.
Tendensen vi ser med fremveksten av høyreradikale krefter i mange europeiske land, gjør det betimelig å sette fokus på denne tematikken. I ytringsfrihetens navn er det nødvendig å forsøke å forstå synspunktene som også beveger seg langt mot høyre, og oppriktig prøve å sette oss inn i hva drivkreftene bak disse er.
DE NORSKE FRONTSØSTRENE
Ved 2. verdenskrigs slutt var 450 norske frontsøstre i arbeid for Tysk Røde Kors. I det norske landssvikoppgjøret ble mange av frontsøstrene dømt for sin tjeneste på tysk side, til protester fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Røde Kors pekte på at folkeretten gir dem rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig, og at forhindring av Røde Kors' humanitære arbeid samt forfølgelse av Røde Kors-personell er en krigsforbrytelse. Høyesterett uttalte at ”den ting å gjøre tjeneste for fienden like bak fronten er et meget alvorlig forhold”. Retten sammenlignet dette med å være frontkjemper og den strengeste straffen for å ha vært frontsøster var på tre års tvangsarbeid, riktignok i kombinasjon med andre alvorlige forhold. Videre måtte de dømte tilbakebetale den lønnen de hadde fått.
Det er dramatiker Marius Leknes Snekkevåg som står for sceneteksten. Han har tidligere skrevet to manus for Scenekraft, "Rabinowitz" (2011) og "Heks" (2012). Snekkevåg har i sitt arbeid med tematikken trukket det hele ned til små forhold, til enkeltmenneskets ståsted. Stykket dreier seg om en eldre kvinne som har vært frontsøster, og videre en familie som indirekte rammes av hennes innsats som ung kvinne i tjeneste for tysk Røde Kors.
"Sviker - historien om en frontsøster" produseres av Scenekraft i samarbeid med Haugesund Teater. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Rogaland fylkeskommune, Haugesund kommune, Karmøy kommune, Dramatikkens Hus og Haugesund Sparebank.
Forestillingens urpremiere er på Festivitetens Intimscene 12. april 2018.
"Sviker - historien om en frontsøster" skal 15. og 16. juni spilles på Teater Manu i Oslo under Heddadagene 2018.